Slik mestrer du smale og glatte fjelloverganger med tung bobil

Når fjellet kaller i vinterdrakt

Det er få ting som slår synet av snøkledde vidder når veien stiger over tregrensen. Vinden former små skavler langs brøytekantene, lyset ligger lavt over fjellsiden, og stillheten mellom vindkastene kan få selv en trafikkert fjellovergang til å føles uendelig stor. Inne i bobilen er det varmt, trygt og behagelig, med kaffe i koppen og vinterlandskapet som panoramautsikt.

Samtidig er en bobil over 3,5 tonn et stort og tungt kjøretøy som krever mer enn vanlig vinterkjøring. Bremselengden blir lengre, aksellasten påvirker veigrepet, og smale partier gir mindre rom for korrigeringer. Med god planlegging, ro bak rattet og respekt for vær, føre og trafikkregler kan likevel vinterfjellet bli en trygg opplevelse. Nøkkelen er å forstå hvordan vekten arbeider, bruke motoren aktivt og ha utstyret klart før forholdene blir vanskelige.

Vektfordeling og grep i bratte stigninger

På glatt føre handler fremdrift først og fremst om hvor mye kraft dekkene faktisk kan overføre til veien. I en tung bobil med forhjulsdrift flyttes belastningen bakover når kjøretøyet akselererer i en motbakke. Det kan redusere marktrykket på drivhjulene akkurat når behovet for grep er størst. En bakhjulsdrevet bobil får ofte en fordel i slike situasjoner, fordi drivakselen vanligvis er plassert nærmere den tyngste delen av kjøretøyet og får økt belastning i stigningen.

Riktig plassering av last kan derfor gjøre en tydelig forskjell. Vanntanker, gassflasker, verktøy, mat og fritidsutstyr bør ligge så lavt som mulig og innenfor kjøretøyets tillatte aksellaster. På en forhjulsdrevet modell bør unødvendig tung last bak ikke forsterke avlastingen av forhjulene. På en bakhjulsdrevet modell må lasten samtidig fordeles slik at bakakselen ikke overskrides. Sjekk bilens vognkort, aksellaster og anbefalte dekktrykk, ikke stol på en generell tommelfingerregel.

Internasjonale retningslinjer for krevende fjellveier, som informasjon om fjellveier fra WHP, viser hvor viktig riktig kjøretøyvurdering, kontrollert hastighet og bremsedisiplin er på bratte og smale veier. Selv om veiforholdene i Norge er annerledes, er prinsippet det samme: Kjøretøyets størrelse og last må passe til forholdene, og føreren må planlegge for værskifte, stengninger og begrenset hjelp underveis.

• Plasser tung last lavt, sentralt og nærmest mulig kjøretøyets konstruksjonsmessige tyngdepunkt.
• Kontroller faktisk aksellast dersom bobilen er tungt lastet for vinterbruk.
• Unngå brå gasspådrag, harde rattutslag og unødvendige filskift i motbakker.
• Hold jevn bevegelsesenergi før stigningen begynner, men uten å bygge opp høy fart.
• Stans ikke midt i en glatt bakke dersom det finnes et trygt sted å vente eller slippe forbi.

Myke rattbevegelser er spesielt viktige. Når hjulene dreies brått, brukes en del av tilgjengelig friksjon på å endre retning, og mindre blir igjen til fremdrift. Jevn gass og riktig gir reduserer risikoen for hjulspinn. Dersom antispinnsystemet arbeider konstant, er det et tegn på at farten, gasspådraget eller girvalget bør justeres. Stopp heller tidlig og legg på kjetting enn å grave drivhjulene ned i snøen.

Kunsten å kjøre unnabakker uten varme bremser

I en lang nedoverbakke kan flere tonn bobil forvandle bevegelsesenergi til varme på kort tid. Konstant trykk på bremsepedalen kan føre til at bremseklossene og skivene blir overopphetet. Resultatet kan bli såkalt brake fade, der bremseeffekten blir svakere selv om pedalen fortsatt trykkes ned. I alvorlige tilfeller kan bremsevæsken bli så varm at det oppstår dampbobler, og da blir pedalen myk og mindre effektiv.

Motorbremsen skal derfor gjøre hovedjobben i lange fall. Velg et lavere gir før bakken begynner, og bruk kjøretøyets egne systemer for motorbrems eller retarder dersom det finnes. Automatgir kan ofte holdes i et lavere trinn manuelt, men føreren må kjenne bilens instruksjonsbok. På snø og is bør kraftige retardasjoner gjennom drivhjulene brukes med omtanke, fordi de kan påvirke stabiliteten. Brems rolig og bestemt i korte intervaller når det trengs, og slipp opp igjen slik at bremsene får kjøle seg.

Se langt frem og les terrenget. En snødekt bakke kan skjule is, telehiv, møtende trafikk eller en skarp sving. Hold større avstand enn på sommerføre, og vurder om det er mulig å slippe forbi mindre kjøretøy på en trygg måte. Sett aldri bilen i fri i nedoverbakker for å spare drivstoff. Da mister du motorbremsen og får dårligere kontroll over farten.

Kjettingpålegging i snødrev uten panikk

Kjetting bør monteres før situasjonen blir kritisk. Når drivhjulene allerede spinner, kan bilen synke ned i løs snø, og en tung bobil blir vanskelig å flytte selv med gode vinterdekk. Kjettingvalg må passe til dekkdimensjon, hjulhus, kjøretøyets vekt og produsentens godkjenninger. For kjøretøy over 3,5 tonn må du kontrollere at kjettingen er beregnet for tung bobil, og at den har riktig sertifisering, blant annet den typen som produsenten angir for tyngre kjøretøy.

Øv på montering i dagslys og på tørr grunn før vinterturen. Det er langt enklere å oppdage for kort kjetting, feil strammer eller for liten klaring rundt fjærbein når du står hjemme på gårdsplassen. Kjettingen skal monteres på drivhjulene, men følg alltid bilens instruksjonsbok. Enkelte kjøretøy har begrenset plass i hjulhuset eller særskilte krav til hvilke aksler som kan bruke kjetting.

1. Stans på et mest mulig plant og trygt sted, langt nok utenfor kjørefeltet til at du ikke utsetter deg selv for trafikk.
2. Slå på nødblink, ta på refleksvest og plasser varsling i tråd med norske trafikkregler og situasjonen på stedet.
3. Finn frem riktig kjetting, hansker, hodelykt og sitteunderlag. Kontroller at kjettingen ikke er sammenfiltret.
4. Legg kjettingen over drivhjulet etter produsentens anvisning, og fest innerlås og ytterlås uten å tvinge delene på plass.
5. Kjør noen meter i lav fart, stans igjen og etterstram. Kontroller deretter at kjettingen ligger sentrert og ikke tar i bremseslanger eller hjulhus.
6. Fjern kjettingen når veien igjen er bar og kjetting ikke lenger er nødvendig. Kjøring på bar asfalt kan skade både kjetting og dekk.

En god kjettingsekk bør inneholde solide arbeidshansker, vanntett refleksvest, hodelykt med ekstra batterier, sitteunderlag, knebeskyttere eller et sammenbrettet liggeunderlag, samt en liten børste og tørkeklut. Velg gjerne kjetting med automatisk etterstramming dersom den er kompatibel med bilen, men også slike løsninger må øves inn. Tekstilbaserte snøsokker er lette og enkle å legge på, men gir normalt mindre slitestyrke og trekkraft enn stålkjetting. De oppfyller heller ikke nødvendigvis kravene som gjelder under alle vinterforhold.

Når motgangen tårner seg opp i snøføyka, kreves det sindighet for å gå rundt vanskelighetene. Den mytologiske Bøygen som symbol på omveien minner på sitt vis om at det tryggeste valget ofte er å vente, snu eller finne en annen rute fremfor å presse seg videre. En kort stopp for kjetting kan være forskjellen mellom kontrollert ferd og en fastkjørt bobil i mørket.

Når bommen går ned for kolonnekjøring

Kolonnekjøring betyr ikke at fjellovergangen er blitt enkel. Brøytebilen eller ledebilen skaper en tryggere ramme, men hvert kjøretøy må fortsatt være i stand til å følge kolonnen. Før avreise bør drivstoffnivået være høyt nok til venting, omkjøring og eventuelle forsinkelser. Batteriet må være i god stand, og varmeapparat, lys, vindusviskere, spyler og defroster må fungere. Kjetting skal ligge tilgjengelig, ikke nederst i et lasterom fullt av vinterutstyr.

Følg alltid instruksjonene fra Statens vegvesen, trafikkstyringen og ledebilen. Hold avstanden som blir angitt, men ikke så stor at du mister bilen foran av syne. I tett snøfokk kan avstanden oppleves misvisende, og brøytekanten kan være vanskelig å skille fra veibanen. Bruk nærlys etter forholdene, sørg for rene lykter og vinduer, og unngå å bruke fjernlys når snøen reflekterer lyset tilbake. Nødblink skal bare brukes slik trafikkreglene og trafikkvaktene krever, ikke som en erstatning for riktig lysbruk.

• Sjekk aktuell trafikkmelding, værmelding, vind og føreforhold før avreise.
• Fyll drivstoff og lad opp telefon, radio og annet nødvendig kommunikasjonsutstyr.
• Ha varme klær, mat, drikke, førstehjelpsutstyr og tepper lett tilgjengelig i førerhuset.
• Hold boenhetens gass- og varmesystem i forsvarlig stand, og bruk CO-varsler.
• Ikke forlat kolonnen uten klar beskjed. Ved stopp må du følge anvisninger fra trafikkpersonell.

Ventetid kan bli lang når vind, sikt og snøfokk gjør at sikker kapasitet i kolonnen blir redusert. Statens vegvesen legger i slike vurderinger vekt på vær, sikt, vind og hvor mange kjøretøy som kan ferdes trygt samlet. Det er også nødvendig å ta hensyn til den minst erfarne eller mest sårbare trafikanten. Stengninger og kolonner har dessuten betydelige samfunnskostnader, men hensynet til liv og sikkerhet går foran fremkommeligheten.

Ved uventet stenging bør du holde varmen uten å tømme batteriet eller drivstofftanken unødvendig. Bruk varmeapparatet kontrollert, sørg for nødvendig ventilasjon og hold gassutstyr i henhold til produsentens anvisninger. Ikke bruk kokeapparat eller grill som varmekilde inne i bobilen. Følg med på informasjon fra myndighetene, og unngå å blokkere veien eller snuplasser dersom trafikken må organiseres på nytt.

Møt fjellets krefter med ro og forberedelse

En tung bobil mestrer vinterfjellet best når teknikk, last og mental ro spiller sammen. Riktig aksellast gir bedre forutsetninger for grep, lavt gir og motorbrems beskytter bremsene i fall, og kjetting montert i tide hindrer at en krevende bakke blir en farlig situasjon. Like viktig er det å akseptere at vær og føre kan bestemme tempoet. Den beste føreren er ikke den som alltid kommer først frem, men den som tar gode valg før marginene forsvinner.

Før neste fjellovergang bør du kontrollere dekk, kjetting, lys, varme, batteri, drivstoff og nødutstyr. Studer ruten, sjekk oppdaterte trafikkmeldinger og legg inn ekstra tid til venting. Når frontruten fylles av snødekte vidder, kan frihetsfølelsen være stor, men tryggheten bygger på forberedelser som er gjort lenge før avreise. Da blir vintercamping både lunere, roligere og langt mer behagelig.